Vi var fast bestemt på en Tingvolltur i dag, og vi hadde sett oss ut Storrundt på 4,5 km.
Vi fant utgangspunktet, parkerte bilen og la i vei. Nydelig sti, mjuk av mange års barnåler. Vi kom så langt at vi skjønte det bar i retning bilen, men hvor var den merka stien?
Flere stier ble prøvd, og vi gikk og vi gikk. Til slutt skjønte vi løsningen, vi måtte snu og gå tilbake den veien vi kom.
(Klage på dårlig merking er på vei!)
Da fant vi fram, og alle (les:begge) var enige om at det hadde vært en fin tur. (Selv om vi sikkert gikk atskillig lenger enn 4,5 km.)
På turen passerte vi flere eiendommer som hadde et sus av historie over seg.
Dette har nok en gang vært et staselig hus. Så flott det hadde blitt om noen hadde restaurert det.
Stort sett gikk stien gjennom skogen, nesten litt urskogaktig, men noen steder åpnet det seg ut mot fjorden.
Her på Eikrem vokser verdens nordligste eikeskog, og her er et eksempel. Turkameraten er med for å vise størrelsen på kjempen. Sommereik stod det på plakaten.
På turen observerte vi forresten flere varmekjære løvtrær, både ask, alm og hassel.
Siden turen ble så lang, var ikke matpakka nok, så vi avsluttet dagen med salat på Tingvoll Brygge. Anbefales!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar